Grunnleggende begreper er å forstå som tverrfaglige tenkeverktøy, og like nødvendige læreforutsetninger i alle fag.

Begreper som mengder, former, mønster, størrelser og likheter/forskjeller nevnes kanskje mest eksplisitt i kompetansemålene for matematikk etter 2.trinn, der elevene skal bruke disse begrepene for å nå spesifikke kompetansemål i faget.

Selv om disse begrepene ikke står oppført som selvstendige kompetansemål, er de likevel indirekte inkludert i de faglige kompetansemålene og bør være på plass før de forventes anvendt i faget. Det er dette som denne begrepstesten kan klarlegge.

Elever på 1. trinn/førskole

Praksis viser at barn kan ha svært ulike begrepsmessige forutsetninger ved skolestart, forutsetninger avgjørende for hvor godt de vil mestre overgangen til skolefaglig læring.

Grunnleggende begrepstest er tenkt brukt første gang på høsten det året eleven starter på skolen, slik at nødvendig begrepsundervisning kan settes inn så raskt som mulig der det er behov for dette. Omtal gjerne testen som et spill, eller dataoppgaver som dere kjører en liten daglig økt på over en toukers periode. Så unge elever trenger ikke vite at det foregår en kartlegging, og testen presenteres også som et spill i introfilmen.

Kartleggingen vil være et første steg i det å kunne sette inn tidlige og forebyggende tiltak for elever som strever med språk og begreper. Oppgavene leses opp og krever ikke leseferdigheter av den som tar testen. Testen vil derfor også kunne brukes for barn i førskolealder som man tenker å følge tettere opp når det gjelder språk og begrepsutvikling.

Det forventes ikke skåring på de høyeste vanskegradsnivåene av hvert begrep for elever i starten av 1.trinn, om man da ikke har jobbet med disse begrepene på systematisk vis i barnehagen eller hjemme. I så fall vil også mange førsteklassinger kunne få til alle de 6 oppgavene som hvert av begrepene måles med.

Ut fra mange års empirisk og forskningsmessig erfaring vil imidlertid begrepskompetanse tilsvarende de høyeste vanskegradnivåene i testen gi førsteklassingen særlig gode læreforutsetninger og lette innlæringen av grunnleggende ferdigheter.

Elever på høyere trinn

Grunnleggende begrepstest anbefales også til elever på høyere trinn for begrepskartlegging, for eksempel når det vurderes om eleven har behov for forsterket undervisning/intensiv opplæring. Ved å foreta pre-og posttest vil en direkte kunne måle effekt av tiltak som settes inn.

Erfaringsmessig kan det grunnleggende begrepsapparatet være mangelfullt utviklet også hos eldre elever. Foreløpige resultater av testen for elever på mellom – og ungdomsskoletrinn bekrefter dette. Spriket i begrepsmessige læreforutsetninger elever imellom trer tydeligere fram, og kan se ut til å korrelere med deres faglige mestringsnivå. Det vil være interessant å følge opp disse funnene i egne studier.

Elever med psykiske utviklingshemninger eller utviklingsforstyrrelser

Deler av testen vil også kunne benyttes for elever med større kognitive utfordringer. Nyborgs og Hansens forskning har vist at disse elevene kan profittere svært mye på Systematisk begrepsundervisning. _{(Hansen, 2006)}

Grunnleggende begrepstest vil derfor være et nyttig redskap for å måle fremgang. Også her bør kartleggingen følges opp med konkrete/praktiske oppgaver og samtale i tråd med Nyborgs BU-modell. Dette vil bidra til å klarlegge hva eleven er oppmerksom på og hvordan eleven tenker, ikke minst gjelder dette elever med utfordringer knyttet til verbal kommunikasjon.

For elever med lettere psykiske utviklingshemninger og elever med utviklingsforstyrrelser som vanskeliggjør lengre økter med konsentrert arbeid, anbefaler vi å også dele opp pre-testen i flere deltester:

Vi foreslår deltester med 3 - 8 relevante begreper i forhold til det det skal jobbes med i timene i etterkant av kartleggingen. Hvert begrep vil ha 2 enkle og 2 litt mer komplekse diskriminasjonsoppgaver. Mange elever i denne gruppen vil nok ikke få opp mer enn 2-3 av disse oppgavene, og du kan altså gange dette oppgaveantallet med antall tildelte testbegreper for å beregne omfang av testen. Skulle eleven mestre disse oppgavene for noen av begrepene, vil selvsagt også resten av oppgavene til dette begrepet bli tilgjengelige, maksimalt 6 oppgaver pr begrep.

La eleven jobbe mest mulig selvstendig med oppgavene og legg heller inn flere pauser. Også deltestene kan stykkes opp i flere økter. Gi positiv og støttende feedback underveis, da det ikke er belønningssystemer i selve testappen, men unngå å gi eleven hint om hva som er rett svar.

For elever med moderate psykiske utviklingshemninger vil vi anbefale å bare tildele minimumet på tre testbegreper av gangen, og bare slike begreper man ser for seg at eleven vil ha visse forutsetninger for å kunne klare oppgaver til. 3 testoppgaver vil utgjøre fra 6 oppgaver på enkleste nivå som alle elever får tilgang til.

Gi positiv og støttende feedback underveis, da det ikke er belønningssystemer i selve testappen. Gir du hint om hva som er rett svar, må dette selvsagt tas høyde for i vurdering av sluttskåren og det kan være fornuftig å relativt snart gjenta testen, slik at eleven kan få prøve mer på egenhånd.

For begge gruppene vil vi anbefale at man jevnlig kommer tilbake til de samme testbegrepene, men kanskje i nye kombinasjoner, slik at testen oppleves som ny fra gang til gang. Etter hvert vil eleven ha lært oppgavetypene og gjennom begrepsundervisning ha fått bedre forutsetninger for å klare oppgavene.