Testen omfatter 33 begreper innen 11 kategorier:

Testen kan gi en tydelig pekepinn på om eleven har utfordringer med bestemte grunnleggende begreper og begrepskategorier.
Slike statiske tester sier imidlertid ikke alt, og bør aldri benyttes som noen «endelig dokumentasjon» på elevens begrepsmessige forutsetninger. Her brukes elevenes handlinger som mål for elevenes begrepskunnskaper (som ikke kan måles direkte). Derfor vil tilfeldige feil og faktorer som for eksempel mangelfull ordforståelse, manglende kjennskap til det som er avbildet i oppgavene, dagsform eller elevens samarbeidsvilje kunne spille inn på resultatet.

NB! Det er viktig at du bruker din egen kjennskap til eleven når du vurderer skårene og at du kontrollerer uventede resultater grundigere, helst med praktiske/konkrete oppgaver i tråd med BU-modellen til Magne Nyborg. Denne kan du lese litt om i siste kapittel av denne veiledningen. Gjennom observasjon og samtale vil du da kunne få innsikt i hva eleven eventuelt har misforstått eller er usikker på.

Nivå av begrepskunnskap

Tallene i resultatoversikten i lærer-appen viser prosent av oppnådde poeng i forhold til mulig oppnåelige poeng om eleven finner alle rette svar i alle de seks oppgavene knyttet til begrepet. Oppnådde poeng gjenspeiler hvilke oppgaver eleven har fått til
og dermed til hvilket nivå eleven ser ut til å ha lært hvert av testbegrepene. Vi har fargekodet mestringsnivåene slik:

Rød og oransje fargekode:
Et eventuelt begynnende begrep knyttes til et svært snevert utvalg av erfaringer med fenomenet. Begrepet vil er ikke lært, eller vil være usikkert lært. Fenomenet kan oversees eller blandes sammen med andre, forvekslingslike fenomener. Det er også mulig at begrepet er misforstått/feillært. Egenskapen som begrepet refererer blir kanskje gjenkjent når valgmulighetene er få og eksemplene tydelige og frittstående, men blir ikke oppfattet i mer naturlige og komplekse situasjoner. Begrepet er dermed i liten grad funksjonelt.

Unge elever, f.eks. på 1. trinn, har et lite erfaringsgrunnlag, og skårer ofte oransje på mange av begrepene. Det betyr ikke at de ikke etter hvert vil kunne videreutvikle disse begrepene på egenhånd, men denne prosessen tar tid. Foreløpige testresultater viser at elevene ofte først går over til gul-grønt nivå i løpet av mellomtrinnet dersom begrepene ikke undervises eksplisitt. Noen elever vil uansett ha behov for hjelp i denne prosessen. Alle småtrinnselever bør komme opp på minimum gult nivå for alle begrepene.

Om eleven har flere begreper på rødt og oransje nivå, vil dette trolig gi negative konsekvenser for videre læring i alle fag, fordi lærerne og læreverkene tar for gitt at elevene har samme forståelse av begrepene som de voksne når ordene er lært.

Eleven bør raskest mulig få tilbud om konkret begrepsundervisning for å få hjelp med begrepslæring. Det reduserer risikoen for at eleven ikke får på plass nødvendige begreper på egenhånd, og kommer til kort i begynneropplæring og fagundervisning, og mister motivasjon for videre læring og innsats.

Den mest effektive og forskningsbaserte måten å lære begrepet på, er å følge prinsippene i Begrepsundervisningsmodellen (BU-modellen) etter professor Magne Nyborg. Du vil finne enkle, hands-on oppskrifter til konkret undervisning av de aktuelle begrepene i Aha! Begripe med begreper A og B. Vi anbefaler også å lese mer om BU-modellen og grunnleggende begreper i metode- og teoriboka Aha! Grunnleggende begreper. Hva, hvorfor, hvordan. Det finnes også flere kurstilbud innen Systematisk begrepsundervisning.

Gul fargekode:
Eleven har gjort mer erfaringer med fenomenet og bearbeidet disse til begreper som er funksjonelle i mange sammenhenger. Den lave skåringen på komplekse diskriminasjonsoppgaver viser likevel en usikkerhet. Dette kan gi utslag i manglende evne til å gjenkjenne fenomenet i mer naturlige og komplekse situasjoner eller ut fra ulike perspektiv. Det kan også føre til et usikkert skille mellom fenomener som hører med til kategorien og fenomener som ikke hører med til kategorien. Generaliseringen av begrepet blir dermed påvirket.

Eleven trenger å få presentert flere og mer varierte eksempler på fenomenet, og hjelp til å se forskjell til forvekslingslike fenomen. Siden begrepet er ufullstendig lært, er det sannsynlig at det vil påvirke læringen der det grunnleggende begrepet inngår i læringsgrunnlaget eller i forklaringer.

Øving kan blant annet gis gjennom arbeid med de digitale øvingsressursene som hører til Grunnleggende begrepstest, og gjennom arbeid med oppgavene i Aha! Begripe med begreper A og B. Det vil være gunstig med konkrete undervisningsøkter, der eleven blant annet får øve seg på å gjenkjenne fenomenet som del av de tingene som finnes i omgivelsene, og å generalisere kunnskapen

Grønn fargekode:
Grønt nivå er målet for all begrepsundervisning. Eleven har et nokså sikkert og godt overførbart begrep, særlig om eleven skårer 100% rett.

Dette betyr ikke at man har sjekket ut alle situasjoner der fenomenet bør kunne gjenkjennes og sikkert skilles fra forvekslingslike fenomener, men vil likevel være en indikator på at elevens begrepsforståelse i det store og hele er på linje med den «allmenne» begrepsforståelsen. Fellestrekket ved fenomener som hører inn under begrepet er bevisstgjort og begrepet generalisert.

Eleven vil på egenhånd kunne legge til stadig flere og mer varierte erfaringer med fenomenet, og begrepskunnskapen vil kunne aktiveres og anvendes i stadig flere situasjoner.

Dette er et godt utgangspunkt for å lære mer komplekse kunnskaper og ferdigheter der dette begrepet anvendes og gjør det mindre sannsynlig at forklaringer og instruksjoner misforstås.
Nå gjelder det å øve på å bruke begrepet aktivt i læringssituasjoner, i analytisk tenkning og koding. Les mer om dette i Aha! Grunnleggende begreper. Hva, hvorfor, hvordan.

Vær også bevisst på at selv om eleven skårer på grønt nivå i testbegrepene, vil eleven likevel kunne ha behov for videre hjelp med andre grunnleggende begreper, som ikke er med i begrepstesten.

Fargekodene er ikke aldersnormer

Det er viktig å legge merke til at oppgavene måler hvor godt utviklet begrepet til testpersonen er, uavhengig av alder på personen. Det vil si at testen måler hvor funksjonelt og overførbart begrepet vil være i ulike læringssituasjoner der dette begrepet er nødvendig.
Fargekodingen av resultatene gjenspeiler ikke forventet nivå på ulike alderstrinn, men får tydelig fram utviklingen av begrepskompetansen over tid.

Mange av oppgavene i testen vil kunne oppfattes som vanskelige for elever på småtrinnet, og særlig for en 5-6-åring. Det forventes ikke stort innslag av grønt nivå for de aller yngste elevene. Førsteklassinger vil være «på vei» med oransje og gule nivå på de fleste begrepene, litt avhengig av hvilke begreper det dreier seg om. Begrepslæring er en naturlig prosess som som regel, men ikke alltid, går sin gang enten det gis målrettet begrepsundervisning eller ikke. Begreper er kunnskap som videreutvikles og utvides gjennom nye erfaringer livet igjennom. Dermed kan vi forvente at jo eldre eleven er første gang testen gjennomføres, jo mer velutviklet begrepsapparat vil eleven ha, og jo flere av oppgavene vil eleven klare.

I skolen forventes det imidlertid mye begrepsmessig også av førsteklassingen, siden ord for grunnleggende begreper brukes i de fleste beskrivelser og instruksjoner. Som nevnt tidligere, legger læreplanene for de to første årstrinnene opp til at slike begreper skal benyttes i utstrakt grad i arbeidet med ulike kompetansemål, særlig i matematikkfaget. Vi vet også at grunnleggende begreper spiller en viktig rolle i oppmerksomhetsstyringen for barn som strever med grunnleggende ferdigheter. _{(Hansen, 2006)}

Ved å kartlegge begrepene og gi begrepsundervisning av grunnleggende begreper, vil man i mindre grad overlate til tilfeldighetene om, og i hvilken grad, disse viktige begrepene kommer på plass.
Stort innslag av rødt og oransje nivå vil tilsi at eleven, uansett alder, har behov for å styrke de grunnleggende begrepene, slik at ikke mangler i det grunnleggende begrepsapparatet skal bidra til å begrense elevens læringspotensiale.