Teoretisk grunnlag - Lesing
Lesepakka bygger på anerkjente teorier om normalutviklingen i lesing ꙳
I disse teoriene beskrives det hvordan man tenker seg at leseutviklingen går gjennom ulike stadier.
Elevene vil befinne seg på ulike stadier i utviklingen til ulik tid, og de vil trenge leseøvelser tilpasset det stadiet de befinner seg på.
Lesepakka inneholder leseøvelser som er tilpasset det stadiet den enkelte elev befinner seg på i leseutviklingen.
Lesing er en sammensatt ferdighet som bygger på en rekke avkodings- og forståelsesprosesser.
Forenklet sier man ofte at å lære å lese involverer to grunnleggende prosesser som virker sammen under lesing: avkoding og forståelse.꙳꙳
Lesepakka har et rikt utvalg tekster som gir mulighet for avkodingstrening. I tillegg har alle øvelser oppgaver som gir trening i leseforståelse.
Noen har hevdet at motivasjon også burde inngå i formelen L =A x F꙳꙳꙳ fordi den er av stor betydning for både prosessen og leseproduktet.
Lesepakka har tatt hensyn til motivasjon ved at det er lagt inn elementer som gjør at elevene skal kunne følge sin egen framdrift gjennom den enkelte leseøvelse. I høyre marg er det lagt inn en søyle med en rakett som beveger seg etter hvert som eleven leser. Det er lagt opp til at den enkelte tekst skal repeteres et visst antall ganger. Raketten når på veien en planet for hver repetisjon som gjennomføres. For hver oppgave som er gjennomført, markeres det med en rakett i den enkelte elevs oversikt slik at det synliggjøres at oppgaven er gjort.
Avkodingsferdighet utvikles gradvis, og forskjellige typer avkodingsstrategier vil kunne observeres på ulike stadier i leseutviklingen. En avkodingsstrategi defineres som en framgangsmåte for å finne ut av ordet som leses. Ulike strategier kan benyttes ved avkodingen av ord, avhengig av om ordet opptrer alene eller i en kontekst. Dersom ordet presenteres alene, er det primært to strategier som tas i bruk ved ordavkodingen: Den fonologiske strategi som benyttes ved lesing av ukjente ord eller nonord (tulleord), og den ortografiske strategi som benyttes ved lesing av kjente ord. Står ordet i en kontekst, kan leseren i tillegg benytte de holdepunkter som teksten gir. Likevel spiller de to førstnevnte strategiene viktigst rolle for avkodingsresultatet.꙳꙳꙳꙳
Den fonologiske lesingen kjennetegnes ved at enkeltlyder blir bundet sammen til ord ved lydsyntese. Det vil si at en avkoder ordet ved å lydere, dvs. stave lyd for lyd og trekke lydene sammen til et ord.
Den ortografiske strategi gjør det mulig for leseren å avkode ord umiddelbart. Det innebærer å gå direkte fra ordets bokstavsekvens (ordbildet) til ordets uttale og mening uten å gå veien om lydering som ved fonologisk lesing. Forutsetningen for ortografisk lesing er at leseren har sett ordet en rekke ganger. Mestring av fonologisk strategi hjelper barnet i gang med ortografisk strategi: Når barnet avkoder et ord fonologisk, er dette samtidig en mulighet til å danne en ortografisk kode, dvs. et bilde av bokstavmønsteret i ordet. Dersom dette gjentar seg med det samme ordet blir koden mer fullstendig og nøyaktig, ordet automatiseres og avkodingen blir sikrere og raskere. ꙳꙳꙳꙳꙳
Forskning viser at det å lære seg effektiv fonologisk avkodingsferdighet er det beste grunnlaget for å oppnå automatisert ortografisk lesing. Derfor anbefales det en systematisk undervisning i fonologisk lesing.꙳꙳꙳꙳꙳꙳
Den fonologiske strategien fortsetter å være en viktig avkodingsstrategi, selv for dyktige lesere, når lange og vanskelige ord skal avkodes.
I Lesepakka legges det opp til en progresjon hvor elevene først skal mestre den grunnleggende fonologiske avkodingsstrategien ved at de i starten møter lydrette ord. Deretter innføres de ikke-lydrette ordene og til slutt kommer ordene med sammensatte grafemer som i Lesepakka kalles avanserte ord.
Lesepakka gir mulighet til at hver øving kan repeteres for å oppnå automatisert ordavkoding og leseflyt.
Teorien sier at fonologisk bevissthet henger tett sammen med evnen til å lære å lese. Fonologisk bevissthet er bevissthet om hvordan språket er bygget opp av lyder. Å bli fonologisk bevisst handler om at barnet lærer seg å rime, klappe stavelser og etter hvert lytte ut lyder i ord.
Fonologisk analyse er å dele ord inn i språklyder og fonologisk syntese er å trekke språklyder sammen til ord.
Et barn kan være fonologisk bevisst på ulike nivåer. I forskningslitteraturen omtales en utvikling i fonologisk bevissthet som starter med at barnet først oppnår ferdighet i setningsanalyse, det vil si: Finne hvilke ord setningen er bygd opp av. Neste nivå i fonologisk bevissthet er å dele ord inn i stavelser og så kunne lytte ut hvilken lyd et ord starter med. Det høyeste nivået i fonologisk bevissthet er fonemisk bevissthet som går på å lytte ut hele lydsekvensen i ordet. Når barnet er fonemisk bevisst er grunnlaget lagt for å lære det alfabetiske prinsippet. Det alfabetiske prinsippet er en nødvendig forutsetning for å kunne utvikle god leseferdighet.꙳꙳꙳꙳꙳꙳꙳
Lesepakka inneholder øvelser i fonologisk bevissthet:
1) Fonologisk analyse som går på å lytte seg fram til enkeltlydene i ordet slik at eleven blir fonemisk bevisst. 2) Fonologisk syntese som går på å binde språklydene sammen til ord.
I Lesepakka kalles disse øvelsene for oppvarmingsøvelser.
꙳ (Høien & Lundberg 2012, Chall 1996 og 1993, Spear-Swerling & Sternberg 1994, Gough et al. 1992, Ehri 1991, Frith 1985).
꙳꙳ (Hoover & Gough 1990, Gough & Tunmer 1986, Stanovich 1980).
꙳꙳꙳ (Granberg 1996)
꙳꙳꙳꙳(Share & Stanovich 1995)
꙳꙳꙳꙳꙳ (Klinkenberg & Skaar 2003, Ehri 1998)
꙳꙳꙳꙳꙳꙳ (McGuinnes 2004a, 2004b; National Reading Report 2000)
꙳꙳꙳꙳꙳꙳(Byrne 1998, 2005; Ehri 2004; Frost 2003)