2.2 Ordavkodingsstrategier

Avkodingsferdighet utvikles gradvis, og forskjellige typer avkodingsstrategier vil kunne observeres på ulike stadier i leseutviklingen. En avkodingsstrategi defineres som en framgangsmåte for å finne ut av ordet som leses. Ulike strategier kan benyttes ved avkodingen av ord, avhengig av om ordet opptrer alene eller i en kontekst. Dersom ordet presenteres alene, er det primært to strategier som tas i bruk ved ordavkodingen: Den fonologiske strategi og den ortografiske strategi. Står ordet i en kontekst, kan leseren i tillegg benytte de holdepunkter som teksten gir. Likevel spiller de to førstnevnte strategiene viktigst rolle for avkodingsresultatet (Share & Stanovich 1995).
Den fonologiske strategi behøves når leseren skal avkode et ukjent ord eller et nonord (tulleord). Ved fonologisk lesing blir ordet avkodet ved å ta utgangspunkt i mindre bokstavsegmenter. Disse segmentene blir omkodet lydlig, og lydene blir bundet sammen til en lydmessig helhet som gir holdepunkter for korrekt gjenkjenning av ordet.
Den ortografiske strategi gjør det mulig for leseren å avkode ord umiddelbart - det innebærer å gå direkte fra ordets grafemiske representasjonsform (ordets bokstavsekvens) til ordets fonologi og mening. Når ordets ortografiske identitet er aktivert, medfører dette en parallell aktivering av ordets fonologiske og semantiske identitet. Forutsetningen for ortografisk lesing er at leseren har sett ordet en rekke ganger. Mestring av fonologisk strategi hjelper barnet i gang med ortografisk strategi: Når barnet avkoder et ord fonologisk, er dette samtidig en mulighet til å danne en ortografisk representasjon av bokstavmønsteret i ordet. Dersom dette gjentar seg med det samme ordet blir koden mer fullstendig og nøyaktig, og avkodingen sikrere og raskere. Etter hvert som prosessen gjentar seg med stadig nye ord, dannes flere og flere fullstendige ortografiske koder i langtidsminnet (Klinkenberg & Skaar 2003, Ehri 1998).