3.4 Ulike måter å bruke programmet på

3.4.1 Papirversjon/utskrift

De ulike innholdselementene (bokstavlister, ordlister og tekster) finnes her. Det kan være nyttig å ha teksten på papir ved høring av elevene eller dersom man ønsker å jobbe grundigere med teksten på andre måter, for eksempel i forhold til leseforståelse. Det anbefales dessuten at lærer leser dagens tekst høyt for elevene slik at de også får den litterærere opplevelsen av teksten. Høytlesingen vil kunne være en viktig motivasjonsfaktor da svært få av elevene selv vil rekke å lese ferdig hele teksten i løpet av treningsøkten.

3.4.2 Manuell bruk av innholdselementene i programmet

Dersom man ikke har tilstrekkelig antall datamaskiner, kan man enten skrive ut tekstene og jobbe med dem på papir eller man kan bruke metoden i arbeid med andre tekster. Under følger et detaljert eksempel på hvordan dette kan gjøres. Prosedyren er den samme som ble brukt i Gustavsens og Næss`masterprosjekt (2005).

Detaljert prosedyre
I startfasen gis det en introduksjon til elevene om hva opplegget går ut på og hvorfor de skal jobbe på denne måten:

HVA OG HVORFOR
”Nå skal vi jobbe med å lese bokstaver, ord og tekster om igjen flere ganger. Dette skal vi gjøre for at vi skal kjenne hvordan det blir lettere å lese når vi leser det samme om igjen mange ganger. 22 Når vi jobber med bokstaver og ord skal dere lese sammen to og to, og passe på hverandre sånn at bokstavene og ordene blir lest riktig. Den ene skal være lesevenn og den andre lyttevenn, og så skal vi bytte roller slik at begge får vært lese - og lyttevenner. Når vi jobber med tekst skal du lese alene, og lese om og om igjen flere ganger i ditt eget tempo. For hver gang du leser skal du sette et merke med fargeblyant for å se hvor langt du kommer. Det blir moro å se om du kanskje kommer litt lenger for hver gang du begynner med ny farge”.

A) Prosedyre bokstavlyder
”Nå skal du høre godt på meg og gjøre akkurat det du får beskjed om”.

1. ”Ta med deg blyanten din og sett deg sammen med lese-/lyttevennen din” (lærer har bestemt parene på forhånd).
2. Del ut lydarket og vis det på overhead mens du forklarer hvordan elevene skal lese bokstavlyd.
3. ”Nå skal dere bytte på å være lesevenn og lyttevenn. Den som sitter på høyre side skal være lesevenn først og den som sitter på venstre side skal være lyttevenn først”. Sørg for at elevene forstår hvem som skal være lese/lyttevenn (høyre/venstre).
4. ”Nå skal du som er lesevenn (høyre side) lese en og en bokstavlyd så riktig som du klarer. Husk at du skal lese høyt og tydelig”.
5. ”Du som er lyttevenn skal følge nøye med på ditt ark og si STOPP hvis du hører en feil”.
6. ”Du som har lest feil retter opp feilen din og leser videre”.
7. ”Når jeg nå snart sier LES skal lesevennen begynne å lese mens lyttevennen følger nøye med, og når jeg sier STANS, skal du som er lesevenn sette en strek bak den siste bokstavlyden du leste” (sørg for at alle forstår).
8. Lærer sier ”LES”, elevene begynner, og lærer sier ”STANS” etter 1 minutt.
9. ”Sett strek etter den siste bokstavlyden du leste”.
10. ”Nå skal vi begynne på nytt, og gjøre akkurat det samme om igjen”.
11. Punkt 8, 9 og 10 gjentas 2 ganger til, totalt 3 ganger.
12. ”Nå skal dere bytte roller. Den som var lesevenn skal være lyttevenn og omvendt” (sørg for at alle forstår hva de skal gjøre).
13. Punkt 8, 9 og 10 gjentas 3 ganger til.

Lydarkene samles inn og ordarkene deles ut.

B) Prosedyre ord

1. Ordarket vises på overhead og lærer forklarer at ordene skal leses så nøyaktig de kan.
2. ”Nå skal vi gjøre på samme måte som i stad, men nå skal vi lese ord isteden for bokstaver. Den som sitter på høyre side skal igjen være lesevenn og den som sitter på venstre side lyttevenn”.
3. ”Nå skal du som er lesevenn lese ett og ett ord så riktig som du klarer”.
4. ”Du som er lyttevenn skal følge nøye med på ditt ark og si STOPP hvis du hører en feil”.
5. ”Du som har lest feil retter opp feilen din og leser videre”.
6. ”Dersom du blir ferdig med å lese alle ordene på første side, blar du om og leser videre på neste side”.
7. ”Når jeg nå snart sier LES skal lesevennen begynne å lese mens lyttevennen følger nøye med, og når jeg sier STANS, skal du som er lesevenn sette en strek bak det siste ordet du leste”.
8. Lærer sier ”LES”, elevene begynner, og lærer sier ”STANS” etter 1 minutt.
9. ”Sett strek etter det siste orde du leste”.
10. ”Nå skal vi begynne på nytt, og gjøre akkurat det samme om igjen”.
11. Punkt 7, 8 og 9 gjentas 2 ganger til, totalt 3 ganger.
12. ”Nå skal dere bytte roller. Den som var lesevenn skal være lyttevenn og omvendt” (sørg for at alle forstår hva de skal gjøre).
13. Punkt 7, 8 og 9 gjentas 3 ganger til.

Ordarkene samles inn.

C) Prosedyre tekst

Elevene setter seg tilbake på egne plasser. De får beskjed om å ta fram fargeblyantene og legge dem på høyre side av pulten.

1. Lærer deler ut dagens tekst.
2. ”Ta frem den RØDE fargeblyanten”.
3. ”Når jeg sier LES skal du begynne å lese teksten så fort og samtidig riktig du klarer. Når jeg sier STANS skal du sette strek med den røde fargeblyanten bak det siste ordet du leste”.
4. ”Dersom bu blir ferdig med første side, fortsetter du på neste side”.
5. ”Blir du ferdig med hele teksten, starter du fra begynnelsen igjen”.
6. Lærer sier ”LES”, elevene begynner, og lærer sier ”STANS” etter 1 minutt.
7. ”Sett strek med den røde fargeblyanten bak det siste ordet du leste, og legg den røde fargeblyanten fra deg på venstre side av pulten”.
8. ”Ta fram den BLÅ fargeblyanten”.
9. ”Nå skal du starte å lese på begynnelsen av teksten igjen. Jeg sier LES når du skal begynne, og du setter strek med den blå fargeblyanten bak det siste ordet du leste når jeg sier STANS”.
10. Lærer sier ”LES”, eleven begynner, og lærer sier ”STANS” etter 1 minutt.
11. Prosedyren gjentas totalt 10 ganger og fortsetter med fargene
(Rød)
(Blå)
Gul
Grønn
Svart
Oransje
Grå
Lilla
Brun
Rosa

3.4.3 Læringsstrategier

Læringsstrategier i forhold til lesing handler først og fremst om å være bevisst ulike måter å tilegne seg kunnskap på, og et av delmålene for å lykkes med dette er å forbedre egen leseferdighet. Det anbefales derfor å jobbe med bevissthet om at repetisjon, slik det er lagt opp til i Relemo, er en velegnet strategi både i forhold til å bedre den tekniske avkodingen og for bedre å oppfatte innholdet i det som leses.

3.4.4 Leseforståelse

Leseforståelse avhenger av evne til å nytte egen bakgrunnskunnskap, evne til å interagere med teksten, trekke inferenser og reflektere over tekstens innhold. Leseforståelsen kan imidlertid ikke 24 automatiseres, og den krever både gode avkodingsferdigheter, oppmerksomhet og kognitive ressurser dersom resultatet skal bli tilfredsstillende. Siden leseforståelse innbefatter ordforståelse, setningsforståelse og forståelse av sammenhengende tekster, kan dette være aktuelle forhold å fokusere på i forbindelse med bruk av Relemo. Generell lytteforståelse spiller også en sentral rolle i leseforståelsesaspektet, og lyttearbeid burde derfor naturlig også inngå i repetisjonsarbeidet. Som i generelt arbeid med leseforståelsen er aktiviteter før-, under- og etter lesing av sentral verdi. For eksempel kan elevene fokusere på bakgrunnskunnskaper før første gjennomlesing av Relemotekstene. Prediksjon før under eller etter første gangs gjennomlesing der det fokuseres på hva man tror teksten kommer til å handle om eller hva som kommer til å skje videre skaper engasjement og forståelse for tekstens innhold. Videre kan gjenfortelling etter hver gjennomlesing være en måte å bevisstgjøre hvordan man også vil kunne huske mer av innholdet etter hvert. I arbeid med de skjønnlitterære Relemotekstene kan også det å skrive videre på historien eller det å lage en ny slutt være aktuelt, og kan i stor grad bidra til å få både en meningsfull opplevelse av teksten, samt til å huske innholdet. I arbeid med fagtekster, som fortsatt er under utarbeidelse, vil det også være aktuelt å skrive sammendrag etter siste gangs gjennomlesing eller notere ned det man husker etter hver gang. Både i de skjønnlitterære tekstene og i fagtekstene vil arbeid med ordforklaringer gi nyttig støtte til tekstforståelsen, og det vil for eksempel være et viktig bidrag i dette arbeidet å streke under vanskelige ord ved første gjennomlesing slik at man kan diskutere disse ordene før man repeterer teksten. Dette forutsetter at man benytter programmets papirversjon (pkt. 3.4.1.).

Et konkret eksempel på arbeid med leseforståelse
Eleven skal totalt lese teksten tre ganger og får følgende instruksjon:
1) Etter første gangs gjennomlesing streker du under vanskelige ord i teksten. Prøv så å finne ut hva ordene betyr.
2) Etter andre gangs gjennomlesing skriver du ned det du husker av innholdet i teksten.
3) Etter tredje gangs gjennomlesing skriver du ned det nye som du husker.

3.4.5 Artikulasjonstrening

Noen barn i småskolen sliter med uttalevansker, og også etter at barna har lært å uttale den eller de vanskelige lydene isolert, kan automatisering av uttalen by på utfordringer. Relemo-tekstene kan være velegnet i automatisering av riktig uttale fordi tekstene er systematisk oppbygd og bygger på prinsippet om gjentakelse. Både r-lyden og l-lyden brukes flittig gjennom tekstene, og vil raskt automatiseres ved gjentakende lesing. Tekstene på nivå 40 om Lange Lene gir dessuten god trening i bruk av skj/kj, ng- lyden samt retrofleksene. Svært få andre tekster har samme intensitet av disse lydene slik vi finner i Relemo. De retroflekse lydene rd, rt, rn og rl uttales på samme måte som d, t, n og l, men med tungespissen trukket lenger bakover i ganen. Noen elever vil snike inn en r-lyd før den påfølgende konsonanten isteden for å trekke tungespissen bakover, og det vil da være viktig å jobbe spesielt med ord som inneholder retroflekser før man tar sikte på å automatisere ordene ved hjelp av Relemo. Svært mange av elevene har vansker med både å lese og skrive kj og skj-ord. Det å kunne si og lese ordene riktig sees ofte på som en forutsetning for å kunne skrive disse ordene korrekt. Det vil derfor med fordel kunne arbeides med skj/kjlyden isolert i forhold til artikulasjonssted og stemt/ustemthet før man systematisk arbeider på nivå 40. Slik vil man kunne øke bevisstheten omkring uttale, lesing og skriving av kj-/skj-lyden. Som kjent er det å kunne lese sammensatte grafem, altså lyder som skrives med mer enn en bokstav, et viktig trinn i den fonologiske utviklingen.

3.4.6 Kombinasjon av ulike innholdselementer

Tidligere besto materialet til repetert lesing nesten alltid av gjentatt lesing av sammenhengenede tekst. Forskning på området antyder nå imidlertid effekt også i forhold både enkeltord og 25 bokstaver. Det anbefales derfor at det veksles mellom disse enhetene slik det gis muligheter til i Relemo. Når man har trent repetert lesing av enkeltord, bør man snarest mulig lese sammenhengende tekster der de samme ordene inngår. En effektiv måte å trene på er derfor å kombinere de ulike innholdselementene slik det er foreslått under ”manuell bruk av innholdselementene i programmet”. Særlig er det aktuelt å trene høyfrekvente ord i sammenheng med tekstene på nivå 30.

3.4.7 Kombinasjon med andre læremidler/kartleggingsverktøy

Relemo kan med fordel brukes kombinert med andre læremidler som også gir mulighet for repetert lesing, f. eks. Aski Raski. Dette programmet supplerer Relemo på bokstav- og ordnivå, mens Relemo i tillegg gir rike muligheter til å jobbe med repetert lesing på tekstnivå. Det vil også være aktuelt å se Relemo i sammenheng med bruk av kartleggingsmateriell. Dersom man har kartlagt elevens ordavkodingsferdighet (med f.eks LOGOS, STAS, Ordkjedetesten eller lignende prøver) og funnet ut at den er svak, vil det være hensiktsmessig å benytte Relemo-programmet til systematisk trening.