Her går vi gjennom de ulike kategoriene og påpeker viktige momenter. Veiledning til pedagogisk oppfølging finnes i det tverrfaglige læreverket Aha! Fra GAN Aschehoug. Dette læreverket er utviklet innen det samme UDIR-finansierte prosjektet som Grunnleggende begrepstest.

Farge:

Om eleven skårer uventet dårlig på oppgavene som tester farger, må du ha i mente at dette også kan skyldes avvikende fargegjengivelse på elevens skjerm eller utfordringer med fargesynet. Fargesyn kan sjekkes hos helsesykepleier. Lærerveiledning til fargebegreper:
s. 4 i Aha! Begripe med begreper A
s. 4 i Aha! Begripe med begreper B
s. 139-141 i Aha! Grunnleggende begreper. Hva, hvorfor, hvordan.

Form:

Form har ikke noe med plass, størrelse eller stilling å gjøre. Formegenskaper skal altså kunne abstraheres fra en figur/et bilde uavhengig av andre egenskaper ved figuren.
Formegenskaper er eksemplifisert med tydelige henholdsvis rette, buede, runde eller firkantede konturer på bildene, og skal være greie å skille fra illustrasjoner som ikke viser slike former. Det kan likevel hende at eleven legger merke til selve kantlinjene på bildet. De vil ha rettlinjet form og utgjøre en firkantform på alle bilder.
Lærerveiledning til formbegreper:
s. 22, 26 og 30 i Aha! Begripe med begreper A
s. 24 og 28 i Aha! Begripe med begreper B
s. 147-152 i Aha! Grunnleggende begreper. Hva, hvorfor, hvordan.

Stilling:

Stillingsbegrepene loddrett, vannrett og skrå stilling er nok ikke noe en førsteklassing vanligvis vil ha lært. Vi tar det likevel med, siden det innenfor Systematisk begrepsundervisning har vist seg som svært nyttige begreper bl.a. ved bokstav- og tallforming, føring av tekster og regneoppgaver osv.

Stillingsbegreper er også nødvendig for å forstå at stillingen til en figur ikke er avgjørende for formen. Et kvadrat er for eksempel et kvadrat enten sidekantene står i vannrett eller skrå stilling.
Stillingsbegrepene forveksles også ofte med retningsbegreper («peker mot»), men stillingen dreier seg om hvordan noe er stilt opp/lagt, mens retning har med bevegelse eller tenkt bevegelse/pekeretning å gjøre.

For begreper om stilling må vi være oppmerksomme på at vi opererer med en uskreven regel om hva som menes med loddrett stilling på figurer som vises på skjerm eller ark som ikke står i lodd. De som bruker laptop med skjerm i loddrett stilling, vil mer direkte kunne se stillingen til figurene som vises på skjermen.

Om eleven altså har vansker med testoppgavene som måler stillingsbegreper, bør det i etterkant sjekkes om dette skyldes manglende forståelse for stillingsbegrepene i sin opprinnelige forstand, eller om det har med skjermens/nettbrettets orientering å gjøre.

Ved hjelp av konkreter kan dette sjekkes ved først å vise ting som faktisk står i loddrett og vannrett stilling. Fest ark til en tavle og tegn en loddrett strek. Ta så arket ned og legg det på bordet foran eleven og forklar at vi nå må late som om arket fortsatt henger på tavla for kunne bestemme den loddrett stilte linja.

Lærerveiledning til stillingsbegreper:
s. 48 og 52 i Aha! Begripe med begreper A
s. 192-194 i Aha! Grunnleggende begreper. Hva, hvorfor, hvordan.

Plass:

Plassbegreper er relasjonsbegreper der plasseringen må sees i relasjon til en annen angitt gjenstand:

Når det gjelder plass på og over, så skilles mellom disse ved at man med «plass på» normalt forventer fysisk kontakt til underlaget, uavhengig av stillingen dette underlaget har, mens «plass over» gjelder ting som ikke er i fysisk kontakt (fordi vi i såfall ville brukt «plass på»). Det er forskjell på å ha hendene på bordet og over bordet.

For begrepet om «plass over», må vi være oppmerksomme på at vi opererer med en uskreven regel om hva som menes med oppe og nede på skjermer eller ark som ikke står i lodd. De som bruker skjerm eller nettbrett i loddrett stilling, vil mer direkte kunne se hva som er oppe og nede og dermed hva som har plass over noe annet på skjermen.
Om eleven altså har vansker med testoppgavene som måler plass over, bør det i etterkant sjekkes om dette skyldes manglende forståelse for dette plassbegrepet i sin opprinnelige forstand, eller om det har med skjermens orientering å gjøre.

Lærerveiledning til plassbegreper:
s. 56 i Aha! Begripe med begreper A
s. 32 i Aha! Begripe med begreper B
s. 180-185 i Aha! Grunnleggende begreper. Hva, hvorfor, hvordan

Retning:

Retning forveksles som nevnt ofte med stilling, og ofte også med plass. Dette kan blant annet skyldes at vi ofte bruker plass og stillingsbegreper for å spesifisere en bevegelses eller pekeretning. Det er forskjell på «plass på venstre side/til venstre» og «retning mot venstre».

For begrepet om retning oppover og nedover, må vi være oppmerksomme på det samme som er nevnt under stilling og plass, - at vi opererer med en uskreven regel om hva som menes med oppe og nede på skjermer eller ark som ikke står i lodd. Om eleven har vansker med testoppgavene som måler retning oppover og nedover, bør det i etterkant sjekkes om dette skyldes manglende forståelse for disse retningsbegrepene i sin opprinnelige forstand, eller om det har med skjermens orientering å gjøre.

Siden retning ofte er knyttet mot bevegelse, vil det i slike tilfeller være vanskelig å fange opp dette med et stillbilde. For å tolke bildet og bevegelsesretningen riktig, vil eleven trenge forkunnskaper om hvordan det ser ut når ting, dyr eller mennesker beveger seg i visse retninger. Her er det altså mulig at oppgavebildene kan bli for vanskelige å tolke for barn som ikke har slike forkunnskaper. Om testen måler dårlig utviklede retningsbegreper, er det derfor viktig i det videre å foreta en utsjekking av disse begrepene ved hjelp av praktiske demonstrasjoner på bevegelsesretninger.

Lærerveiledning til retningsbegreper:
s. 42 i Aha! Begripe med begreper B
s. 186-188i Aha! Grunnleggende begreper. Hva, hvorfor, hvordan.

Størrelse:

Størrelsesbegreper er relasjonsbegreper der størrelsen må sees i relasjon til en annen angitt gjenstand.

I denne testen er «stor størrelse» å forstå som en enkel form for volummål. Noen barn forveksler dette med høyde. Men noe kan være høyt og svært tynt, mens noe annet kan være lavt og likevel stort i volum. Noen forveksler også størrelse med alder («jeg er større enn deg, for jeg er ett år eldre»)

Lengde og høyde er knyttet opp mot lengdemål, og ikke mot topografisk plassering. Barn kan forveksle størrelsesbegrepet høyde med topografisk plassering («jeg er høyere enn deg fordi jeg står høyere opp på stigen»)

Lærerveiledning til størrelsesbegreper:
s. 42 i Aha! Begripe med begreper A
s. 200-202 i Aha! Grunnleggende begreper. Hva, hvorfor, hvordan.

Delvis likhet og gruppe:

Dette er to enkeltbegreper som vi av praktiske hensyn har gruppert sammen i testen.

Barn klarer som regel lett å se om noe er helt likt. Delvis likhet er derimot vanskeligere å oppfatte, selv om dette er et langt mer interessant fenomen når det kommer til kategorisering og begrepsdannelse. Det er sjeldent at ting innenfor en kategori er helt like på hverandre. Det er derfor viktig at barna lærer å se likheter på tvers av forskjeller, at selv om mange egenskaper er forskjellige, kan ting likevel ha noen egenskaper de er like i. For å oppdage delvise likheter, er vi avhengig av å anvende begreper om andre egenskaper, som farge, form, antall, størrelse osv. Det kan derfor forventes en sammenheng mellom svakt utviklede grunnleggende begreper og manglende evne til å oppdage delvise likheter og i neste omgang vansker med å gruppere.

Kategorisering, det å lage grupper, er en svært viktig ferdighet blant annet i all videre begrepslæring. Dette bygger videre på forståelsen av likhet, og da særlig delvis likhet, siden kategorisering av delvis like ting oppfattes som mer utfordrende enn å gruppere sammen helt like ting.

Det er svært sjeldent vi lager grupper/kategorier av ting som ikke er like i noe, og selv da er de like i at vi enten fysisk har samlet dem på samme plass, eller at vi tenker samlet på dem. Å forstå hva som menes med en gruppe, og hvordan medlemskap i gruppen som regel avgjøres av felles egenskaper, er også viktig for å lære sikre antallsbegreper. For å kunne fastslå et antall, må det først defineres en mengde – eller gruppe – som en så kan telle opp innholdet av.

Lærerveiledning til begreper om likhet og forskjell:
s. 8 i Aha! Begripe med begreper A
s. 216-218 i Aha! Grunnleggende begreper. Hva, hvorfor, hvordan.

Antall:

Antallsbegreper må ikke forveksles med tallbegreper. Tallene er symbolene for antall, mens antall er hvor mange vi har av et bestemt fenomen i en definert mengde/gruppe. Mange barn, og også voksne, forveksler begrepene antall, mengde, tall og siffer. Ofte forveksles også det å kunne telleregla med det å ha antallsbegreper. Relativt sikre telleferdigheter er imidlertid ikke ensbetydende med at barnet også har sikre antallsbegreper. Dette må derfor sjekkes ut eksplisitt, og eventuelt arbeides videre med ved behov.

I denne testen måles tre antallsbegreper for å få en pekepinn på om barnet har begynt å danne begreper om disse. Antallene tre og fem vil av mange barn kunne fastslås ved subitisering – altså gjenkjenning uten telling. Antallet ni vil derimot kreve telleferdigheter. Om eleven ser ut til å ha utfordringer med oppgavene knyttet til antall, bør det uansett sjekkes videre om det er antallsbegrepet eller telleferdigheten, eller begge deler, som er mangelfullt utviklet. Systematisk arbeid med ett og ett antallsbegrep vil både gi mange erfaringer med det gitte antallet, og samtidig god øving i opptelling.

Lærerveiledning til antallsbegreper:
s. 14 i Aha! Begripe med begreper A
s. 12 i Aha! Begripe med begreper B
s. 131-135 i Aha! Grunnleggende begreper. Hva, hvorfor, hvordan.

Vi tipser også om det digitale og UDIR-støttede læremiddelet EnTo som hjelp i arbeid med antall, tallforståelse, symboler og enkle regneoperasjoner i begynneropplæringen i matematikk.

Hele/deler av hele:

Det er viktig å forstå sammenheng mellom et definert hele og deler av slike helheter. Siden de fleste ting vil kunne sees på som del av et enda større hele, blir det viktig å definere hva vi til enhver betrakter som «det hele».

I testen har vi forsøkt å tydeliggjøre hva som tenkes på som «det hele», og hva som tenkes på som «deler», ved å vise disse samtidig. Om en elev likevel skulle mene at et paistykke er «et hele», så har eleven for så vidt rett i dette. Dersom testen viser lite mestring av oppgaver knyttet mot begrepene hele og deler av hele, bør det i det videre sjekkes ut hvordan eleven tenker rundt disse begrepene, gjerne gjennom konkrete oppgaver der hele ting deles inn i deler. Å forstå helheter og deler, og hvordan vi alltid må definere hva «det hele» skal være, er viktig kunnskap, ikke minst i møte med matematikkfaget.

Lærerveiledning til hel/delbegreper:
s.20 i Aha! Begripe med begreper A
s. 153-155 i Aha! Grunnleggende begreper. Hva, hvorfor, hvordan.

Mønster:

Mønster kan defineres som noe som gjentar seg regelmessig, og at man altså kan finne en form for regel for mønsteret. Noen ganger vil slike regler være lette å oppfatte, andre ganger være mindre tydelige. Jo flere grunnleggende begreper barnet har, jo lettere vil det kunne legge merke til, og kunne beskrive, det som gjentar seg.

Mønsterbegreper er nødvendige både for å oppdage gjentakende egenskaper ved en enkeltting, som for eksempel stripemønsteret i et plagg, men også for å oppdage gjentakelser og mønstre i rekkefølger av ting, handlinger eller hendelser.

Elevene vil møte mønstre i de fleste fag, både mønstre av konkrete slag og mønstre knyttet til menneskers handlinger og valg, naturens gang og mønstre i form av f.eks. grammatikk, algoritmer eller læringsstrategier. Det å gjenkjenne disse, vil gi bedre oversikt og gjøre det lettere å huske det lærte.

Lærerveiledning til mønsterbegreper:
s. 48 i Aha! Begripe med begreper B
s. 174-177 i Aha! Grunnleggende begreper. Hva, hvorfor, hvordan.

Symbolfunksjon:

Ordet symbol og forståelse av symbolfunksjon kan synes avansert for 5-6-åringer å lære. Samtidig er det nettopp innlæringen av symboler som er hovedmålet i begynneropplæringen. I praksis er det mange barn som ikke forstår prinsippet med symboler. De retter da sitt fulle fokus mot selve skriftsymbolene, og ikke nødvendigvis mot fenomenene som disse symbolene representerer (som for eksempel antall, språklyder, begreper). Dette kan gi utslag i dårlig tallforståelse, problemer med bokstav- og ordavkoding og leseforståelse.

Det er viktig å forstå at tall, regnesymbol, bokstaver og ord «står isteden for noe annet enn seg selv», og at vi må lære hva det er de skal få oss til å tenke på. I denne testen er ikke poenget å sjekke om barnet gjenkjenner bokstaver som bokstaver og tall som tall, noe de fleste førsteklassinger vil kunne, men å sjekke om de har begrep om hvilken funksjon slike symboler har, altså begrep om symbolfunksjonen deres. Det er derfor vi ikke direkte spør om å peke ut bokstaver og tall, men at de skal peke ut symboler for språklyder og antall. Mange tiår med begrepsundervisningspraksis viser at barn ikke har vansker med å lære om symbol og symbolfunksjon om dette blir undervist på en systematisk måte, og at dette tvert om styrker forståelsen både av tall og av tekster.

Lærerveiledning til begreper om symboler og symbolfunksjon:
s. 36 i Aha! Begripe med begreper A
s. 219-223 i Aha! Grunnleggende begreper. Hva, hvorfor, hvordan.