Tildeling av test

Open

Tildeling av testbegreper til enkeltelever eller grupper av elever skjer i lærerapp. Første gang eleven tar testen, blir den definert som en pre-test.

Det er her forhåndsinnstilt slik at man enkelt kan tildele komplett test. Det anbefales å følge disse forhåndsinnstillingene første gang elevene tar kartleggingstesten. Dermed vil en få et best mulig overblikk over elevens begrepsmessige utgangspunkt og resultatene vil være lettere å sammenligne med gjennomsnittsverdier ved ulik alder.

Ved senere retesting (post-test), kan man velge hvilke begreper som skal testes på nytt, se eget avsnitt om dette.

Igangsetting

Hver elev trenger en digital enhet og et headset (om de ikke sitter alene) for å høre oppgavene opplest. Vær oppmerksom på at treg internettforbindelse, gammel maskinvare og/eller stor avstand til ruter kan gi forsinkelser i lydavspillingen, noe som kan forstyrre og forlenge testgangen. Sørg derfor for god nok internettforbindelse før igangsetting.

Eleven logges inn med Feide eller med brukernavn og passord. Elevene trenger ikke få vite at dette er en kartlegging, men alle må se instruksjonsvideoen før testen startes. Målform, tekststørrelse,og farge på bakgrunnsgrafikk kan velges ved å klikke på profilknapp oppe til høyre før testen igangsettes.

For at testingen ikke skal bli feil, er det viktig at du ikke gir hjelp med oppgavene underveis. Elevene får heller ikke bekreftet om avgitt svar er riktig eller ikke.

Elever med minoritetsspråklig bakgrunn kan ha behov for å få hjelp av tolk eller morsmålslærer for å få oversatt oppgavetekstene. Pass da på at teksten oversettes mest mulig direkte ord for ord, og at den som leser opp teksten ikke forklarer, tegner eller gestikulerer på en slik måte at det gis tilleggsinformasjon om hva det dreier seg om. Om eleven ikke forbinder noe med ordet firkantet form på sitt morsmål, skal man altså ikke «tegne opp» en firkant for eleven. Noter gjerne hvilke ord og begreper som eleven ikke forbinder noe med på eget morsmål, så kan disse sjekkes ut videre ved en senere anledning, enten i konkretundervisning eller ved ny test.

Tidsbruk og organisering

For at pretesten skal gi et sammenlignbart bilde av elevens begrepsmessige utgangspunkt, er det viktig at hele testen gjennomføres i løpet av et tidsspenn på maksimalt 14 dager. Eleven får da tildelt oppgaver på alle de 33 begrepene i testen.

Elever med høy grad av mestring, og som klarer alle oppgavene, vil få tilgang til alle de 198 tildelte oppgavene (33 begreper * 6 oppgaver). Dette tar ca 75-80 minutter med konsentrert arbeid. Siden testen er adaptiv, vil antall oppgaver justeres ned for elever med liten grad av mestring. Oppgaver som ikke blir tildelt i pretest, vil kunne tildeles i senere tester (posttester), om eleven nå klarer de innledende oppgavene.

Når eleven har startet pretesten, vil det samles resultater fortløpende, uavhengig av om eleven gjennomfører i én lang økt, eller logger seg av og på flere ganger i flere kortere økter. Vi anbefaler sterkt å dele testen inn i minst to-tre økter, gjerne med noen dagers mellomrom. Dermed vil det være lettere for eleven å holde konsentrasjonen oppe, og går ikke lei og blir umotiverte.

De yngste elevene bør ikke få lengre økter enn 15 minutter om gangen.

Testen kan da flettes inn som en felles daglig digitaløkt på f.eks.15 minutter over et tidsspenn på et par uker. Siden elevene vil få oppgavene i forskjellig rekkefølge og mange bilder brukes i flere ulike oppgaver for ulike begrep, vil de i liten grad kunne påvirke hverandres resultater.

Også ved uventede avbrudd under testing, vil oppgavesvar være lagret, og eleven kan logge inn på nytt og fortsette.

Open

Instruksjonsvideo før testen igangsettes

For å forhindre feilsvar på grunn av at elevene ikke kjenner til oppgavetypene i denne testen, må elevene som en forberedelse, se instruksjonsvideoen på startsida til testen. Den er også tilgjengelig fra nettsiden for testen hos Conexus Engage (NB! Sjekk at du ikke får med eventuell YouTubereklame på forhånd)

Det er fint om dere ser denne videoen sammen på felles storskjerm, der dere kan stoppe avspillingen underveis og se nærmere på elementer i oppgavene. Videoen tar ca 6 minutter og finnes på både bokmål og nynorsk.

• Videoen viser hvordan det er mulig å få opplest tekstene ved å trykke på høytalerikonet.

• Videoen viser de seks oppgavetypene. Noen av disse er flervalgsoppgaver, der elevene må høre godt etter om de skal velge ett bilde eller velge flere bilder. Vi har fargekodet maskotkattens bakgrunn for å skille mellom disse:

I flervalgsoppgaver vil elever kunne overse riktige valg om de tenker de bare kan velge ett svar. Poengter gjerne dette for elevene etter at de har sett videoen ferdig.

Det er de to generaliseringsoppgavene for hvert begrep som erfaringsmessig er mest uvant for elevene, og det er derfor viktig at elevene gjennom videoen har fått disse forklart på forhånd.

• Videoen viser angremuligheter. Det er viktig at elevene får vite at det er mulig å endre avhukning i «trykk på»- oppgavene fram til man trykker på nesteknappen. Dermed er det i større grad mulig å unngå tilfeldige feil som skyldes at eleven trykket på feil sted i forhold til planlagt. I «dra»-oppgavene er det mulig å viske ut feil svar ved hjelp av feiekosten.

For svært unge barn eller barn som ikke godt henger med i lengre forklaringer, er det lurt å dele opp introvideoen. Stopp avspillingen og forklar elevene hva som er «oppdraget», særlig på de to siste «hva er likt» -oppgavene. Da kan det forklares på egen dialekt og med ord som eleven er vant med. Elevene kan også stille spørsmål. Dette vil selvsagt ta lengre tid enn de ca 6 minuttene som trengs for å se videoen, men er vel anvendt tid som forberedelse til testen.

Mer om oppgavetypene

Oppgave én og to til hvert begrep:
I de to første oppgavene til hvert begrep skal eleven velge ut ett riktig svar blant fire enkle figurer, uten distraherende kontekst. Om eleven får til én eller begge av disse, tildeles oppgave tre og deretter oppgave fire. Om eleven ikke får til noen av disse to første oppgavene, tildeles ingen flere oppgaver til dette begrepet.

Oppgave tre og fire til hvert begrep:
I disse noe mer utfordrende oppgavene vil det være seks valgmuligheter og et varierende antall rette svar. For å få fullt skår, må alle riktige svar velges. Her er det også benyttet foto som eksempler, enten på hvit bakgrunn eller i sin opprinnelige kontekst. Det kan da være mer utfordrende å styre oppmerksomheten mot den egenskapen eller det forholdet det testes begrep om, særlig dersom eleven er usikker på hva han eller hun skal se etter. Om eleven klarer tre av de fire første oppgavene (eller to helt riktige og to med mer enn halvparten riktig i flervalgsoppgaver), vil også de to siste, generaliserende oppgavene tildeles.

Oppgave fem og seks til hvert begrep:
I de to siste oppgavene vil eleven utfordres til å oppdage den aktuelle egenskapen som et likhetstrekk mellom eksemplene i oppgaven. Når grunnleggende begreper er tilstrekkelig godt og sikkert lært, vil eleven kunne oppdage og kunne navnsette disse likhetene. I testen, der elever ikke avgir muntlig eller skriftlig svar, løses dette ved at eleven får fem ferdige svar å velge blant i oppgave fem. Oppgave seks, som vil være den mest utfordrende oppgaven, vil kreve at eleven uten støtte i ferdiglagde svar, skal oppdage likheten.

Noen utdypende kommentarer til oppgavetype fem og seks

Noen har ment at de to siste oppgavetypene til hvert begrep er unødvendig vanskelige oppgaver for de yngste elevene. Disse er imidlertid helt essensielle for nettopp å kunne sjekke ut i hvilken grad begrepskunnskapen er aktiverbar og overførbar også i situasjoner der eleven ikke eksplisitt blir bedt om å se etter den bestemte egenskapen/forholdet. Målet er at hvert begrep er så godt utviklet at eleven selv skal kunne aktivere og anvende det hensiktsmessig i sammenligning, kategorisering og problemløsning uten at noen først hinter om hva eleven skal se etter.

Testen er i utgangspunktet aldersnøytral, og det er viktig å ha med oppgaver som fanger opp ulike utviklingsgrader av testbegrepet. Adaptiviteten i testen gjør at elever med manglende eller svakt utviklede begreper ikke får tildelt de to siste oppgavetypene. Er begrepet noe bedre utviklet, slik at eleven får til mesteparten av diskriminasjonsoppgavene, vil oppgave fem og seks tildeles. Dermed kan testen fange opp om begrepet kun er aktiverbart på etterspørsel, eller om eleven også vil kunne bruke begrepet mer selvstendig i tenkning og læring.

Ser vi på testresultater fra 1. trinn, ser vi at det er få av begrepene som er utviklet godt nok til at elevene mestrer oppgavetype fem og seks. Om slike begreper derimot er undervist eksplisitt, ser vi at også yngre barn kan få 100% score innen flere begreper. Det samme gjelder barn og unge med uttrykte lærevansker – får de begrepsundervisning, kan de etterhvert anvende begrepene på et høyt nivå

Noen utdypende kommentarer til språkføringen

Testen er en begrepstest, ikke en vokabulartest. I formuleringen har vi prioritert presis innretning av oppmerksomheten mot begrep og begrepssystem, for å sikre måling av korrekt begrep (f.eks vannrett stilling framfor bare vannrett, som kanskje vil kunne misoppfattes som ett form- eller retningsbegrep). Dette kan virke uvant, derfor har vi ofte med en liten tilleggsforklaring. Utprøvning har vist at elevene ikke har hatt nevneverdige utfordringer med de valgte formuleringene.

Avslutning av test

Appen avslutter testen med en gratulasjonsmelding til eleven. Når dette skjer, styres av adapsjonslogaritmen og hvordan eleven har skåret på de ulike tildelte testbegrepene.

Eleven logger av programmet, og kan etter å ha gjennomført alle testoppgaver og fått nødvendig begrepsundervisning, komme tilbake og få tilgang til digitale øvingsoppgaver. Disse har helt nye oppgaver sammenlignet med testen. Øvingsoppgavene inneholder også såkalte assosiasjonsoppgaver, der eleven får presentert eksempler på begrepet, jamfør Nyborgs BU-modell.

Øvingsoppgavene er kun tilgjengelig etter at eleven har fullført komplett pretest (alle 33 testbegrepene). Disse bør ikke kun brukes som «ekstraoppgaver» for de som ble raskt ferdig, men brukes målrettet som ressurs i begrepsundervisningen, gjerne i etterkant av konkretundervisning av begrepet. For digitale begrepslæringsoppgaver for andre begreper enn de som er med i testen, kan du sjekke ut det digitale læremiddelet http://ento.no .

Skåring og pedagogisk oppfølging

Resultater på individ- og gruppenivå vil enkelt kunne avleses og sammenlignes i lærer-appen. Resultatene vil ikke bli tilgjengelige før tildelte tester/deltester er fullført. I de neste kapitlene av denne lærerveiledningen finner du hjelp til tolkning av resultatene, mer informasjon om aktuelle oppgavetyper og begrepskategorier og henvisning til veiledninger for pedagogisk oppfølging.

NB! For å minske prestasjonspresset for de yngre elevene, bør ikke skåringen av begrepstesten diskuteres med eleven i etterkant. Av hensyn til gjenbruk av testen i ulike posttester, bør heller ikke riktige svar for de ulike oppgavene diskuteres i etterkant av testingen. – Testen gir heller ingen tilbakemelding på om avgitt svar er rett eller galt.

Post-testing

Det vil være lurt å følge opp den første testen (pretest) med en post-test. Slik kan elevens begrepsutvikling

over tid, og effekt av begrepsundervisningstiltak, synliggjøres. Særlig elever med større begrepsmessige utfordringer vil det være lurt å reteste med jevne mellomrom.
Ved pretesting anbefaler vi som sagt å tildele alle begrepene som foreslått i forhåndsinnstillingene.

Ved post-testing kan det være hensiktsmessig å velge bare et utvalg av kategorier som testes samtidig. Dermed trenger ikke eleven å ta hele testen på nytt for å få nye målinger på de begrepene dere har arbeidet med siden pretesten.
Det er imidlertid ikke mulig å tildele færre enn 3 ulike begreper i hver deltest. Dette for å redusere risikoen for at eleven løser oppgavene ved å følge et mønster fra de forutgående oppgavene.

Gjenbruk av testen

Av hensyn til gjenbruk av testen i ulike posttester, bør ikke riktige svar diskuteres i etterkant av testingen. Appen gir heller ingen tilbakemelding på om avgitt svar er rett eller galt.

Vi kan selvsagt ikke hindre elevene å diskutere enkeltoppgaver, men det skal være godt gjort å huske nøyaktig kombinasjonen av bilder i den enkelte oppgaven så lenge elevene ikke sitter samlet rundt en skjerm og ser på oppgaven sammen. Om elevene i tillegg ikke er så bevisste på at dette er en kartleggingstest, vil nok heller ikke motivasjonen for å diskutere «fasiten» være spesielt stor.

Det er en rekke faktorer som gjør at testen med hell kan gjenbrukes flere ganger i en rekke post-tester, selv om det hele tiden er de samme oppgavene som rekombineres:
• Oppgaver knyttet til valgte testbegreper presenteres i tilfeldig rekkefølge fra gang til gang.
• Adapsjonsfunksjonen gjør «nye» oppgaver tilgjengelig etterhvert som elever mester begrepene mer og mer, slik at de etterhvert også får de oppgavene som ble innstilt pga mindre mestring i pretest.
• Ved å tildele bare utvalgte testbegreper i posttesten og disse kan kombineres i svært ulike kombinasjoner, vil det kunne lages svært mange ulike posttester. Om man for eksempel ønsker å sjekke ut elevens «plass på venstre side»-begrep, fordi eleven skåret dårlig på dette i pretesten, kan man i senere posttester ta dette begrepet med i ulike «testpakker», kombinert med bare andre plassbegreper, kombinert med retningsbegreper eller kombinert med tilfeldige andre begreper som farge, form eller mønster.