Begrepsundervisningsmodellen, eller BU-modellen, er en undervisningsmodell for undervisning av begreper utviklet av prof. Magne Nyborg.

Modellen understøtter naturlige læringsprosesser og har vist seg som et spesielt effektivt verktøy ved innlæring av nye begreper. Her følger et lite utdrag fra kapittel 8 i Grunnleggende begreper - Hva, hvorfor, hvordan _{(Nyborg & Karlstad, 2019b)} , gjengitt med forfatternes tillatelse. Vi anbefaler å kjøpe denne boken, da du vil finne mye mer der som vil være relevant for undervisningen.

BU-modellen består av tre faser. De har fått navn etter de tre læringsprosessene: Læring ved assosiasjon, læring ved diskriminasjon og læring ved generalisering. Vi må likevel være klar over at alle tre læringsprosessene løper nærmest parallelt med hverandre i en undervisningssituasjon.

Anbefalt tidsbruk på en begrepsøkt er 25–30 minutter, og vi bør alltid bruke mest tid på første del, assosiasjonsfasen. Tidsbruken må tilpasses elevenes alder og forutsetninger. Alle fasene trenger ikke være med i samme økt. De kan gjerne spres over flere økter, fordelt over flere dager.

Under presenterer vi BU-modellen og viser kort hvordan og hvorfor vi underviser de tre ulike fasene.

BU-modellen

• Fase 1 Selektiv assosiasjon (utvelgende forbindelseslæring) Eleven får presentert mange eksempler og lærer navnet på begrepet.
• Fase 2 Selektiv diskriminasjon (utvelgende forskjellslæring) Eleven peker ut eksempler fra et utvalg.
• Fase 3 Selektiv generalisering (utvelgende likhetsoppdagelse) Eleven oppdager selv hva eksemplene er like i, og kan sette ord på dette.

Open

Open

• Velg hva oppmerksomheten skal styres mot. Læreren må ha blikk for hvilke egenskaper som er avgjørende, og som skal pekes ut. Det er fint at elevene er observante og ser mange detaljer, men i begrepslæringen er det viktig at de etter hvert lærer å styre og avgrense oppmerksomheten til det som er relevant for det aktuelle begrepet.

• Bruk konkreter. Ting som skal brukes i undervisningen, må gjøres klare på forhånd. I tillegg til å ha et stort nok utvalg må vi sikre stor nok variasjon i det som legges fram. Eksemplene må være representative, men ta også med varianter som er mindre vanlige. Tingene bør variere når det gjelder andre egenskaper. Hvis elevene skal lære formbegreper, må tingene variere i farge, størrelse, hva de er laget av, og hva de brukes til. Slik kommer den egenskapen vi ønsker å framheve, tydeligere fram.

• Velg ting som interesserer, og som passer for alderstrinnet. Det gjør det enklere å holde på oppmerksomheten. Finn aktuelle eksempler på det de skal lære, i klasserommet, og bruk gjerne noe du eller elevene har på dere. Elevene liker godt å komme med egne bidrag til materiellsamlingen.

• Språket er viktig. Til å begynne med fungerer du som språkmodell – elevene imiterer og gjentar både «fornavnet» og «etternavnet» på begrepet (ord for under- og overordnet klasse), Hvis elevgruppen er stor, anbefaler vi at elevene navngir begrepet i kor sammen med deg. Etter hvert mestrer de å si begrepsnavnet på egen hånd, og de kan benytte det i hele setninger når de skal begrunne valgene sine.

• Støttende og konstruktiv tilbakemelding. Vær nøye med å gi oppmuntrende, positive og konstruktive tilbakemeldinger i alle fasene av BU-modellen. Dette er viktig for å bygge positive disposisjoner og gjøre elevene trygge på det de har lært.

• Varierte egenaktiviteter. Det er en fordel å dvele litt ved hvert enkelt begrep og gi elevene tid til ulike aktiviteter. Det kan være i form av lek og bruk av kroppen (former, stillinger, plasseringer, rekkefølge, retninger osv.) eller i form av kreative formingsaktiviteter.
• Digitale læremidler har tegneprogrammer eller bilderessurser som kan brukes til å gi varierte erfaringer. Still spørsmålet slik at eleven bruker navnet på begrepet.

_{(Hentet fra: Karlstad, H.Ø. & Nyborg, S. (2019): Grunnleggende begreper. Hva, hvorfor, hvordan. Oslo: GAN Aschehoug. Kap. 8.)}